Om Elias Blix - For Gildeskålværinger

Elias Blix - Kjenn din historie

Elias Blix ble født 24. februar 1836 som første sønn til Peder og Margrethe Christoffersen. Navnet Blix fikk han i dåpen etter fosterbroren til mora, som døde 10 dager før dåpsdagen. Morens familie var fra Gildeskål, mens farmoren og farfaren kom flyttende fra Strand i Beiarn. Elias vokste opp på gården Volden på Våg sammen med den tre år yngre broren Ole Parelius. Faren var fiskarbonde, og gården var ikke av de fattigste, selv om den i nasjonal statistikk ble regnet som et småbruk. I 1839 døde faren ved en ulykke, og i 1842 giftet mora seg på nytt, med fetteren sin Ole Helgesen som aldri brydde seg særlig om å hjelpe Elias.

 

Oppveksten

I oppveksten var det mora som sto Elias nærmest, og som ga han den første lese- og skrive­opp­læringa. Salmer og lesing av huspostill var en del av dagliglivet på gården, og i hans diktning står moras betydning for ham klart fram.

Opplæringa i omgangsskolen var ganske så mangelfull, men Elias var en lesehest og hadde viktige støttespillere i lærer og kirkesanger Helge Helgesen Følvik, gudfar til Elias, lærer og kirkesanger Hans Hansen som kommer fra Bodø, naboen Peder Bruun samt presten Peder Andreas Berg, bror til kjøpmannsfrua Gjertrud Olsen på Nordarnøy.

 

Bedre på bøker en Lofotfiske

Ved konfirmasjonen utmerket Elias seg, men som lofotkar klarte han seg dårligere. Med støtte fra presten Berg kom Elias inn ved seminaret (lærerutdanning) i Tromsø, der han i 1855 avla en utmerket eksamen. Han hadde en drøm om å studere, og parallelt med lærerjobber leste han mye på egenhånd. Både i Tromsøtida og seinere i Oslo hadde han økonomisk støtte fra Carl Olsen, som hadde giftet seg med Gjertrud Olsen.

I 1857 døde mora, og hans siste faste holdepunkt på Våg var med dette borte.

 

Utdanning

I 1859 reiste Blix til Oslo for å lese til examen artium, inngangsporten til universitetsstudier. På denne tida var om lag 90% av de ca 100 som hvert år tok examen artium av embetsmanns- eller kjøpmannsslekt. Blix hadde igjen brutt en barriere, og i 1866 avla han teologisk embets­eksamen.

Som nyutdannet teolog dro Blix til Gildeskål og der presten Daae skal ha nektet han å preke. Nøyaktig hva som skjedde, vet vi ikke, men Daae er tillagt uttalelsen ”Det sømmer seg ikke for almuens barn at bestige Kirkens predikestoel”. Det var imidlertid ikke noe som tyder på at Blix bærer nag til hjembygda for dette, eller at det var avgjørende for at han blir vitenskapsmann og ikke prest.

 

Professor

I årene 1871-72 studerte han i Leipzig, han avla doktorgrad i 1876, og i 1878 ble han professor ved universitet i Oslo. Samtidig hadde han i 1871 giftet seg med håndverkerdatteren Emma Hansen. Sju av deres ni barn vokste opp, den mest kjente av barna var tegneren Ragnvald Blix.

 

Minister

I 1884 ble parlamentarismen innført i Norge etter maktkamp mellom kongen og Stortinget, og Blix ble kirkeminister i den første regjeringa til Johan Sverdrup. Hans største sak som minister var vedtaket om språklig likestilling i skolen. Forslaget hans om oppretting av menighetsråd ble imidlertid nedstemt og ikke innført før i 1920.

 

Nynorsk

Dansk var på denne tida normen for både skriftlig og muntlig språk, noe som for de aller fleste var unaturlig og vanskelig. Allerede i Tromsø hadde Blix blitt kjent med tankene til Ivar Aasen om et nytt ”landsmål”, og han fant det befriende å uttrykke seg på et språk som lå mye nærmere opp til dialekten sin. Å bruke nynorsk var på denne tida uhørt i kirken og i ”finere” kretser. Men Blix gikk mot strømmen og tok fra slutten av 1850-tallet i bruk nynorsk når han skrev sine første salmer. Etter Ivar Aasen regnes Blix som blant de aller viktigste for framveksten av landsmålet, og ved å bruke nynorsk ønsket Blix å minske avstanden mellom kirke og menighet.

 

Salmer

Fra 1869 til 1991 utga han flere hefter med salmer, det første utgitt anonymt av det nyopprettede Samlaget, der han satt i det første styret. Først i 1892 ble det ved kongelig resolusjon gitt tillatelse til å bruke hans ”Nokre salmar” under gudstjenester, og i 1893 kom de med i Landstads salmebok. Samlingene hans inneholder både egne salmer og oversettelser fra dansk, og EB er i dag salme­dikteren med flest tekster i den norske salmeboka. Mest kjent er nok fedrelandssalmen Gud signe vårt dyre fedreland, No livnar det i lundar og Med Jesus vil eg fara.

Til 60-årsdagen sin i 1896 skrev Blix barndomsminne fra Nordland, og fram til i dag har Å, eg veit meg eit land vært et samlingsmerke for nordlendinger. Her møter vi hans sterke kjærlighet til naturen og til hjembygda.

Også i arbeidet med å oversette bibelen til norsk sto Blix i fremste rekke, både i arbeidet med det gamle testamentet og med det nye testamentet som første gang kom ut på norsk i 1892. I oversettelsesarbeidet hadde EB stor nytte av sine omfattende språkkunnskaper, bl.a. tysk, latin, gresk, hebraisk og andre semittiske språk.

 

Fikk aldri sett Gildeskål igjen

EB hadde planlagt å besøke Gildeskål i 1902, men ble syk og 17. januar 1902 døde han nesten 66 år gammel. Han ble gravlagt på Vår frelsers gravlund i Oslo, og hans virke og betydning på så mange områder ble synliggjort ved taler og kranser fra bl.a. Storting og Vitenskapsakademi, forfatterforening og mållag, Bibelselskapet og Nordlændingernes forening.

Kilde: Anders Aschim: «Ein betre vår en gong»